Overhengende FARE for min trofaste følgesvenn!

Ser du hvem den røde pilen peker på?

Hvis du ikke så det umiddelbart, så kanskje de neste bildene viser det klarere..

Korrekt. Det er selveste Ørnulf selv!

Denne ørnen viste sitt glade åsyn allerede i løpet av de første dagene etter ankomsten til Skjervøyskjæret 3. oktober 2019. For nye lesere får jeg vel kjapt nevne at prosjektet mitt er å bo og oppholde meg på det lille Skjervøyskjæret i 365 dager,  uten å forlate dette lille paradiset ute i havgapet øverst i nord i perioden. Her bor jeg med min 15 år gamle dachshund Jesper i en 10 kvadratmeter svær hytte som jeg har bygget selv (se bilder i første blogginnlegg).

Men tilbake til det dagens oppdatering handler om, nemlig han som kunne vært min nye venn og en slags inspirasjonskilde her på skjæret. Selveste Ørnulf Ørnulfsen. Han er praktfull, og han er fengslende å se på der han svever over skjæret daglig. Problemet er at han umiddelbart fikk meg at det er en liten kar på fire ben her på skjæret, som han er overhengende interessert i. Og akkurat dette bekymrer meg stort, men heldigvis skjønte jeg tegningen rimelig kjapt da jeg observerte at den kraftfulle fuglen nærme seg på himmelen.

Fasiten er at jeg følger Jesper hvert sekund med argusøyne når vi er utendørs. For å miste han til en sulten ørn ville vært et tragisk utfall av dette prosjektet jeg absolutt ikke var klar over før vi dro hit ut!

Som vanlig avslutter jeg innlegget med å minne om å følge/like Facebook-siden for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. Det motiverer meg ubeskrivelig mye å se hvor mange det er som synes dette er interessant å følge med på.

Kjærestebesøk. Så alene igjen = trøstespising!

Reklame | Dette innlegget inneholder også skryt av mine sponsorer 🙂

Siden man lever et liv alene her ute i havgapet var det ekstra godt med etterlengtet (men altfor kort!) besøk fra lørdag til mandag, da kjæresten min Hanne fant ut at det trengtes for oss begge. Det er enormt godt å vite at hun støtter meg igjennom denne opplevelsen, og jeg kunne ikke tatt avgjørelsen om å bo og oppholde meg på det lille Skjervøyskjæret i 365 dager uten hennes støtte. En minnerik helg for oss ble det også, i den 10 kvadratmeter svære hytta!

Å oppleve solnedganger som dette hjelper også på kjærligheten. Selv om jeg må se de aller fleste av dem helt alene, mens kjæresten lever hverdagslivet i Oslo.

Da Hanne kom på lørdag samkjørte vi dette med matlevering levert av Bjørn Egil fra Rema 1000 og Susanne fra Explore 70, som er to av mine viktige støttespillere for å kunne gjennomføre de totalt 365 dagene på Skjervøyskjæret. Det er alltid et trivelig gjensyn, og dette var nok nest-siste levering før nyttår. Til siste levering er jeg lovet både juleribbe og pinnekjøtt, så jeg kjenner at jeg gleder meg til en annerledes julefeiring.

Det har fosset inn spørsmål på Facebook-siden (har du husket å like den?) både i kommentarfelt og i innboksen. Jeg prøver å svare på mye, men det er ikke alt man rekker over. Nett-tilkoblingen har heller ikke vært optimal de siste dagene, men dere skal vite at det motiverer meg ekstra med denne interessen. Og jeg leser alt dere skriver med glede! En av tingene folk har lurt på er om det er stusslig å lage mat kun til seg selv her ute. Svaret på det er faktisk nei, ettersom jeg alltid har syntes det er stas å lage mat. Så den delen går så langt helt utmerket.

Jeg skal innrømme at jeg ble litt utladet da Hanne var dratt, og jeg og hunden min Jesper var alene igjen. Dette bildet av min trofaste følgesvenn igjennom 15 år illustrerer litt hvordan jeg følte meg den dagen.

Når man er litt nedenfor er det vel greit å trøstespise? Det ble i alle fall en løsning jeg ikke var i noen som helst tvil om å gå for! Og både det å lage og spise god mat er det jo en grad av selvterapi i vil jeg påstå.

En del av poenget med dette prosjektet er jo å kunne kose seg i eget selskap. Og selv om jeg kjente på savn og ensomhet denne mandagskvelden, så klarte jeg også å kose meg. Det er lov å skjemme seg selv litt bort, og spesielt når man faktisk kjenner at det er akkurat det man trenger.

Har dere kommentarer og spørsmål så er det bare å fyre løs i kommentarfeltet under, eller på Facebook-siden. Lik gjerne også sistnevne for å holde dere oppdatert både på blogginnlegg og bildeposter som kun legges ut på Facebook.

Endelig rapporterer “Mannen på Skjæret”

Reklame | Dette innlegget inneholder også skryt av mine sponsorer 🙂

Endelig er tiden her for å dele litt av min daglig erfaringer her ute på Skjervøyskjæret her på bloggen Mannen på Skjæret!

I tillegg til å oppdatere her vil jeg legge ut en del erfaringer og bilder på Facebook-siden også, så lik gjerne den først som sist. 🙂

“Mannen på Skjæret” det er meg, Odd-Karl Stangnes. En 51 år ung mann med målsetning om å leve et veldig annerledes år ute i havgapet.

Om du har ramlet inn på denne bloggen ved en tilfeldighet kan jeg kjapt fortelle at denne bloggen handler om et liv alene på et lite skjær ute i havgapet på 70 grader nord. Her på Skjervøyskjæret skal jeg oppholde meg i 365 dager fra ankomsten som var 3. oktober 2019.

Nå som jeg har vært på skjæret i over en måned får man si at det er greit å kunne fokusere på andre ting nå enn å bygge hytte, selv om dette har vært en spennende prosess.

Byggeprosessen har vært et eget eventyr.
Kunne du tenkt deg å bodd her i 365 dager? Og vil hytta holde i de verste værforholdene?
 Solcellepanelene er på plass (stor takk til sponsor Sunwind) og ting ser ut til å fungere bra. Nå mangler bare noe småting før alt er oppe å går som det skal!

Litt rart å sitte her i hytten nå, og være i full gang med “prosjekt galskap”… Så langt har alt gått etter planen, og 1 måned har som sagt nå gått siden jeg permanent flyttet utover 3 oktober. Jeg har allerede etter første måned hatt 2 overskyllinger, men heldigvis har alt har fungert og sjøvannet har passert under hytten og videre ned på sørsiden av skjæret retning Skjervøy (nede til venstre på bildet) . I og med at jeg har fått overskylling allerede på ca 3 meters bølger bestemte jeg meg for å forlenge taket på hytten på den siden som vannet slår inn sånn at bølgen får en brytning oppover taket. Jeg har selvfølgelig også sikkerheten på plass å har muligheten til å evakuere opp i fyrlykten som inneholder et batterirom på 0.7mx1,4m og 1.8 m høyde hvor jeg har innredet en sitte/liggeplass med proviant, sovepose, varme klær å det som trenges. Har også installert vær-appen windy.com (takk Lars Petter) som er super i forhold til bølgevarsel opptil 1 uke i forveien. Dette gjøre at jeg får senket skuldrene og forberedt meg om det skulle bli ille.

Når det gjelder utfordringer jeg har hatt frem til nå så er det helt klart logistikken ut hit til skjæret som har vært utfordrende, har hatt fantastiske venner som har hjulpet meg med skyss ut,  i tillegg til min gamle 14 fots rana plast med 5 hk brrrrooom 🙂 som dessverre ble tatt av stormen dagen før jeg flyttet ut…. Utrolig merkelig episode forresten, båten har ligget på samme plassen hele perioden før oppstart i all slags vær men dagen før når jeg skal bort til båten for å slepe den inn til Skjervøy og ta den opp på land der for vinterlagring å for at jeg så skal bli kjørt ut for å starte prosjektet så er båten borte når jeg kommer frem til bukta der båten pleide å ligge… det var riktig nok storm om natten men dette var ikke den verste natten jeg har opplevd så langt her ute, fant bare tau stubbene igjen, øsekar, bensinkanne og årer lå strødd men båten var borte, stormen hadde fått tak og kastet båten på havet å siden da har ingen sett den. Meldte naturligvis ifra til Kystradio nord men ingen har sett noe båt etter det så den ble nok dradd ned med den sterke strømmen rundt skjæret.  Akkurat som om det var meningen….. båten var gammel og hadde gjort jobben sin og jeg hadde ikke bruk for den lenger. motoren hadde jeg for første gang tatt av for den skal bli igjen her ute til gummibåten/redningsbåten som er bardunert til berget i tilfelle noe skulle oppstå i løpet av året.  Hvil i fred Ranappast 14.

Det er flere utfordringer som har oppstått underveis. All landsetting måtte skje etter middel/full flo/høyvann og dette måtte times med med vær og vind og ikke minst at det passet for mine gode venner. Det ble mye frustrasjon under veis men heldigvis er jeg en tålmodig herremann med en klar filosofi om at alt ordner seg til slutt. Dro ofte alene overlastet men forsvarlig i min lille Ranaplast ut til skjæret, oppdaget raskt at det var en tanke mer effektivt å få litt hjelp,  så da ble det noen skippertak med gode venner for å få ut materialer til skjæret… problemet var det at man kan kun gå i land helt vest på skjæret og hytten står på øst siden ca 200 meter unna med glatte.. veeeeldig glatte berg! Regnet vel ut at jeg har gått mellom 450-500 turer frem og tilbake, og jeg har bært hytta i materialer helt alene fra landingsplass i bukta å frem til tomten på østsiden. Sats abonnement er oppskrytt! Det ble noen nesten ulykker men heldigvis gikk det bra. 🙂

For å få møbler (fra Møbelringen Skjervøy, tusen takk Kurt) og og annet inventar og utstyr som jeg ikke kunne bære alene hadde jeg fått sponset transport med Boreal Skjervøy (tusen takk til Bjørn og Yngvar) som skulle losse alt via kran (25 m rekkevidde) opp på berget foran hytta. Det viste seg imidlertid fort at det lor seg ikke gjøre pga av for sterk strøm og dragninger mot berget. Da var det bare å starte kverna og finne en løsning… Min kusine, eller søskenbarn som vi sir hær i nord, sin sønn er pilot i Helitrans. Jeg ringer først direkte til de for å høre om mulig sponsing, men det lot seg ikke gjøre. Etterhvert ringer jeg Andreas, og han fikser flyging til kostpris mot at han tar det på seg selv (tusen Takk Andreas). Det ender opp med et supert samarbeid med Boreal som frakter ut 10 paller med utstyr fra alle mine fantastiske sponsorer. Båten legger seg 200 m fra skjæret og Helitrans losser 10 paller på 15 minutter. Vanvittig effektiv og en utrolig lettelse å se pallene stå på berget og nå kjenner jeg at ting faller på plass.

Hytta er ikke ferdig enda men planen er å gjøre den ferdig i løpet av november. Det går fint å bo i den på dette tidspunktet, da den er isolert og taket er tett. Når lossingen var gjort trodde jeg problemene rundt logistikken borte, og jeg gledet meg til å starte opp. Må vel innrømme å si at jeg lurte meg selv kraftig når jeg sa dette. Jeg har tydeligvis hatt for stor fokus på å få hytta ferdig fordi det viser seg at en full palle hos Rema 1000 med normal mat veier mellom 600-700 kg. Det vil si min proviant (takk til Anna og Bjørn Egil)! Kverna snurrer igjen og jeg får avtale med Explore 70 (takk Susanne og Øistein). De kan gå helt inn mot berget så vi har fått losset proviant til over nyttår og får supplering om det er behov og de har lovet å komme med juleribbe og pinnekjøtt! 😉

Uten mat og drikke, duger helten definitivt ikke!

Nå kan jeg endelig si at logistikken ikke er noe problem. Etterhvert som dagene går her ute på skjæret blir jeg mer og mer kjent med vær og vind. Som sagt har jeg hatt to overskyllinger allerede, og det viser seg at det er når det blåser fra sør øst/nord øst at sjansen for overskylling er størst (iallefall ut fra erfaringen så langt)! Jeg kjenner også på den psykiske påkjenningen med mye støy når det er dårlig vær med vibrasjoner i berget og hytten. Håper og tror at jeg venner meg til dette, ellers vil det bli fryktelig slitsomt over tid. Dette er jo imidlertid noe jeg har forventet. Kjenner også at den råe kalde sjøluften slår ekstremt ut på ledd i armer og ben… Nei jeg begynner ikke å bli gammel! 🙂 Jeg har god fysikk og trent daglig i mange år, så er nok trenings-belastning over mange år som kulden slår ut på (ikke prøv å si noe annet). 😉

Fra og med neste uke er jeg igang med full trening også her ute. Nå som bloggen og egen Facebook-side endelig er oppe vil jeg prøve å oppdatere fortløpende. Ellers så har dagene gått utrolig fort og bare flydd avgårde den første måneden. Men regner med det blir værre når mørketiden og vinteren kommer for fullt.

Jeg forresten laget meg mitt eget motto:

SÅ LENGE HYTTA STÅR ER DET INGEN MANN  PÅ SKJÆRET SOM GÅR PÅ LAND. MEN SKULLE HYTTEN  HAVNE PÅ DET ÅPNE HAV, JA.. DA MÅ MANNEN PÅ SKJÆRET MØNSTRE AV.. Å DRA PÅ LAND!

Ha en super dag, og kom gjerne med tilbakemeldinger og spørsmål på Facebook-siden. Det setter jeg stor pris på, og tusen takk til alle som liker og deler innlegget også.