Odd-Karl måtte evakuere til tårnet!


Oppdatering skrevet av Odd-Karl sin kompis som hjelper han med bloggen, etter oppdatering fra kjæresten Hanne. Hun har hatt telefonkontakt med Odd-Karl under og etter evakueringen.

 

Odd-Karl sin kjæreste Hanne snakket med han klokken 2 i natt, og hørte et smell/svusj da en bølge slo inn i hytta. Da fikk han det travelt med å evakuere, da stormen var på vei å bli verre. Statistikken sier visstnok at hver 7. bølge er «stor/den største», så han fryktet nok at verre bølger var på vei. Så vi tolker det slik at situasjonen var akutt.

Odd-Karl og hunden Jesper er trygge oppe i fyrtårnet i skrivende stund, etter at stormen ble for sterk i natt. Der oppholder de seg i batterirommet på 0.7 x 1.4 meter. Han ringte til Hanne for å melde ifra om at de var trygge etter at de kom seg dit opp. Hun hørte da at det ulte og brølte rundt han, så han måtte lukke døren. Da er det ikke dekning, men siste nytt er altså at evakueringen var vellykket.

 

Vi får minne om Odd-Karl sitt motto på Skjervøyskjæret, som er som følger:

«Så lenge hytta står, er det ingen fra skjæret som går. Hvis hytta på havet drar, så må nok mannen på skjæret mønstre av.»

 

Stormen er meldt å nå sitt verste punkt i natt. Siden tårnet har stått der i mange år burde det likevel gå bra med både mann og hund. Vi krysser uansett fingre, blodårer, og det som ellers er!

 

Status for prosjektet er vel dermed i skrivende stund:
1. Det må gå bra med Odd-Karl og Jesper fram til stormen har gitt seg i løpet av morgendagen.
2. Stormen er meldt å gi seg etter helgen. Da får Odd-Karl se og vurdere hvilken tilstand både han, Jesper, og hytta er i.

Helt klart den sterkeste stormen så langt. Men i natt kommer den store testen!

Som meldt i forrige blogginnlegg så har stormen ankommet Skjervøyskjæret. Her følger en liten rapport.

Når det gjelder vind er dette helt klart den sterkeste stormen så langt. Det river skikkelig i veggene! Heldigvis virker hytta så langt stabil.

Den store testen kommer i natt i 4-tiden, med full flo og bølger på over 4 meter og vind på 20 meter i sekundet. Så her er det bare å holde på hatten!

Akkurat nå misunner jeg Jesper (min 15 år gamle dachshund) litt. Han er både tunghørt og nesten blind, samt har et særdeles godt sovehjerte. I beste fall vil jo stormen passere i stillhet for hans del.

Som nevnt tidligere er nødplanen min å rømme opp i fyrtårnet om hytta ikke skulle holde. Men vi får da inderlig håpe vi slipper den turen denne helgen.

Jeg er imidlertid optimistisk til at dette skal gå bra, og synes jo også at dette er veldig spennende.

Slik sitter jeg nå og videre utover natten. I beredskap!

PS! Lik gjerne Facebook-siden min for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. 

Storm på vei mot Skjervøyskjæret!

Lørdag er det bare å holde seg inne og i beredskap. Da meldes den hittil sterkeste stormen siden jeg flyttet ut til Skjæret.

Lavtrykkssenteret som ligger rett nord/nord-øst skaper uro og høye bølger. Men dog er dette som forventet. Greit å få testet slike værforhold ut, så man vet hvordan det er når det står på som verst! Jeg må nok regne med overskylling, så da får man også testet hvordan taket takler dette. Taket skal fungere som en bølgebryter/demper.

Overskylling betyr forresten at bølgene kommer over skjæret og treffer hytta. Men forhåpentligvis ikke som en surferbølge.. Ikke så langt i alle fall. Sist smalt det imidlertid rimelig bra i veggen.

Bildet er fra appen Windy, som jeg bruker for å være forberedt på værforholdene.

 

 

PS! Lik gjerne Facebook-siden min for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. 

Nå blir det endelig styrketrening her ute på Skjæret!

En ting jeg virkelig har savnet her ute på Skjervøyskjæret er styrketrening. Takket være litt kreativitet blir det ordning på dette fremover.

Selv er jeg rimelig godt fornøyd med denne løsningen, jeg skulle bare så gjerne hatt noen flere vekter. Så om det er noen på Skjervøy som har dette liggende må de gjerne ta kontakt..

En kjøkkenstol kan brukes til så mangt!

PS! Lik gjerne Facebook-siden min for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. 

Rolig bakelørdag på Skjæret. Resultatet og ytterligere lørdagskos kan du se her!

Denne lørdagens høydepunkt på Skjervøyskjæret var å slappe av med baking og hjemmelaget pizza.

Jeg kan bekrefte at å steke brød med gasskomfyr ikke er det enkleste å få til, men neste runde blir nok bedre enn denne. Brødet smakte i alle fall godt, og det er jo viktigste.

Hjemmelaget pizza er jo også synonymt med lørdagskos, og “Skjæretpizzaen” ble jeg i alle fall ganske fornøyd med. Resultatet ble som følger!

Nå må man vel snart begynne å tenke på julebaksten her ute også? Kom gjerne med forslag til bakst dere tror passer til julefeiringen her på Skjervøyskjæret.

PS! Lik gjerne Facebook-siden min for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. 

I dag tidlig skvatt jeg opp da det banket på døren min!

Når det banker på døren på morgenkvisten her på skjæret, så begynner man jo å lure litt. Det er jo ikke slik at jeg har noen naboer her ute.

Utenfor stod det tre nye kjenninger som var på padletur for å se på hvalene i området. Dette var tredje år på rad de er på tur her oppe sammen, og hytten min var dermed et nytt skue i forhold til tidligere. De hadde imidlertid hørt om Mannen på Skjæret, så dermed fikk padleturen deres en ekstra kuriositet.

Bjørn Tore Sørensen, Kristin Bjørkedal, og Lene Gjelsvik var det som kom på overraskelsesbesøk.

 

Jeg skjønte først ingenting da de stod utenfor døren min, men måtte jo invitere dem inn. De hadde med seg både kaffe og sjokolade. Det var utrolig trivelig, og det virket som de lot seg imponere over både hytten og prosjektet mitt. Samt at det var artig å høre om deres eventyr med å padle med hvalene.

 

 

Da jeg ble såpass overrasket og samtidig koset meg så mye med å få besøk, så glemte jeg i farten å ta bilder selv. Dermed er det bare å si tusen takk til Bjørn Tore, Kristin, og Lene som sendte meg alle bildene dere ser i innlegget her senere på dagen.

PS! Lik gjerne Facebook-siden min for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. 

Man vet man har passert 50 når..

Panneluggen vokser ut av nesen!

Når man i tillegg ikke skal klippe eller barbere seg i løpet av de totalt 365 dagene på Skjervøyskjæret, så kan det kanskje også begynne å spøke for oksygentilførselen igjennom nesen etter hvert? Jeg får da inderlig håpe at det ikke er DET som tar knekken på meg her ute i havgapet. Bildet over er tatt i skrivende stund (14. november 2019), etter å ha tilbrakt nesten 1 og 1/2 måned her ute.

Hvorfor jeg ikke skal klippe eller barbere meg spør du? Det er jo interessant å se hvor langt skjegget blir og hvor kort luggen blir (hvis teorien min stemmer). Det får være en del av opplevelsen i alle fall.

Slik så jeg forresten ut kort tid før avreise:

Ellers får jeg vel runde av dagens innlegg med litt kveldskos. Som sagt i innlegget om kjærestebesøk og trøstespising så er jeg den typen person som faktisk liker å lage mat kun til meg selv også. Så dette bidrar nok litt til at tilværelsen her på skjæret blir litt mer overkommelig.

PS! Husk å følge/like Facebook-siden for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. Det er jeg svært takknemlig for, og jeg både takker og bukker for dere som gjør nettopp dette.

Overhengende FARE for min trofaste følgesvenn!

Ser du hvem den røde pilen peker på?

Hvis du ikke så det umiddelbart, så kanskje de neste bildene viser det klarere..

Korrekt. Det er selveste Ørnulf selv!

Denne ørnen viste sitt glade åsyn allerede i løpet av de første dagene etter ankomsten til Skjervøyskjæret 3. oktober 2019. For nye lesere får jeg vel kjapt nevne at prosjektet mitt er å bo og oppholde meg på det lille Skjervøyskjæret i 365 dager,  uten å forlate dette lille paradiset ute i havgapet øverst i nord i perioden. Her bor jeg med min 15 år gamle dachshund Jesper i en 10 kvadratmeter svær hytte som jeg har bygget selv (se bilder i første blogginnlegg).

Men tilbake til det dagens oppdatering handler om, nemlig han som kunne vært min nye venn og en slags inspirasjonskilde her på skjæret. Selveste Ørnulf Ørnulfsen. Han er praktfull, og han er fengslende å se på der han svever over skjæret daglig. Problemet er at han umiddelbart fikk meg at det er en liten kar på fire ben her på skjæret, som han er overhengende interessert i. Og akkurat dette bekymrer meg stort, men heldigvis skjønte jeg tegningen rimelig kjapt da jeg observerte at den kraftfulle fuglen nærme seg på himmelen.

Fasiten er at jeg følger Jesper hvert sekund med argusøyne når vi er utendørs. For å miste han til en sulten ørn ville vært et tragisk utfall av dette prosjektet jeg absolutt ikke var klar over før vi dro hit ut!

Som vanlig avslutter jeg innlegget med å minne om å følge/like Facebook-siden for å holde dere oppdatert på fremtidige innlegg. Det motiverer meg ubeskrivelig mye å se hvor mange det er som synes dette er interessant å følge med på.

Kjærestebesøk. Så alene igjen = trøstespising!

Reklame | Dette innlegget inneholder også skryt av mine sponsorer 🙂

Siden man lever et liv alene her ute i havgapet var det ekstra godt med etterlengtet (men altfor kort!) besøk fra lørdag til mandag, da kjæresten min Hanne fant ut at det trengtes for oss begge. Det er enormt godt å vite at hun støtter meg igjennom denne opplevelsen, og jeg kunne ikke tatt avgjørelsen om å bo og oppholde meg på det lille Skjervøyskjæret i 365 dager uten hennes støtte. En minnerik helg for oss ble det også, i den 10 kvadratmeter svære hytta!

Å oppleve solnedganger som dette hjelper også på kjærligheten. Selv om jeg må se de aller fleste av dem helt alene, mens kjæresten lever hverdagslivet i Oslo.

Da Hanne kom på lørdag samkjørte vi dette med matlevering levert av Bjørn Egil fra Rema 1000 og Susanne fra Explore 70, som er to av mine viktige støttespillere for å kunne gjennomføre de totalt 365 dagene på Skjervøyskjæret. Det er alltid et trivelig gjensyn, og dette var nok nest-siste levering før nyttår. Til siste levering er jeg lovet både juleribbe og pinnekjøtt, så jeg kjenner at jeg gleder meg til en annerledes julefeiring.

Det har fosset inn spørsmål på Facebook-siden (har du husket å like den?) både i kommentarfelt og i innboksen. Jeg prøver å svare på mye, men det er ikke alt man rekker over. Nett-tilkoblingen har heller ikke vært optimal de siste dagene, men dere skal vite at det motiverer meg ekstra med denne interessen. Og jeg leser alt dere skriver med glede! En av tingene folk har lurt på er om det er stusslig å lage mat kun til seg selv her ute. Svaret på det er faktisk nei, ettersom jeg alltid har syntes det er stas å lage mat. Så den delen går så langt helt utmerket.

Jeg skal innrømme at jeg ble litt utladet da Hanne var dratt, og jeg og hunden min Jesper var alene igjen. Dette bildet av min trofaste følgesvenn igjennom 15 år illustrerer litt hvordan jeg følte meg den dagen.

Når man er litt nedenfor er det vel greit å trøstespise? Det ble i alle fall en løsning jeg ikke var i noen som helst tvil om å gå for! Og både det å lage og spise god mat er det jo en grad av selvterapi i vil jeg påstå.

En del av poenget med dette prosjektet er jo å kunne kose seg i eget selskap. Og selv om jeg kjente på savn og ensomhet denne mandagskvelden, så klarte jeg også å kose meg. Det er lov å skjemme seg selv litt bort, og spesielt når man faktisk kjenner at det er akkurat det man trenger.

Har dere kommentarer og spørsmål så er det bare å fyre løs i kommentarfeltet under, eller på Facebook-siden. Lik gjerne også sistnevne for å holde dere oppdatert både på blogginnlegg og bildeposter som kun legges ut på Facebook.

Endelig rapporterer “Mannen på Skjæret”

Reklame | Dette innlegget inneholder også skryt av mine sponsorer 🙂

Endelig er tiden her for å dele litt av min daglig erfaringer her ute på Skjervøyskjæret her på bloggen Mannen på Skjæret!

I tillegg til å oppdatere her vil jeg legge ut en del erfaringer og bilder på Facebook-siden også, så lik gjerne den først som sist. 🙂

“Mannen på Skjæret” det er meg, Odd-Karl Stangnes. En 51 år ung mann med målsetning om å leve et veldig annerledes år ute i havgapet.

Om du har ramlet inn på denne bloggen ved en tilfeldighet kan jeg kjapt fortelle at denne bloggen handler om et liv alene på et lite skjær ute i havgapet på 70 grader nord. Her på Skjervøyskjæret skal jeg oppholde meg i 365 dager fra ankomsten som var 3. oktober 2019.

Nå som jeg har vært på skjæret i over en måned får man si at det er greit å kunne fokusere på andre ting nå enn å bygge hytte, selv om dette har vært en spennende prosess.

Byggeprosessen har vært et eget eventyr.
Kunne du tenkt deg å bodd her i 365 dager? Og vil hytta holde i de verste værforholdene?
 Solcellepanelene er på plass (stor takk til sponsor Sunwind) og ting ser ut til å fungere bra. Nå mangler bare noe småting før alt er oppe å går som det skal!

Litt rart å sitte her i hytten nå, og være i full gang med “prosjekt galskap”… Så langt har alt gått etter planen, og 1 måned har som sagt nå gått siden jeg permanent flyttet utover 3 oktober. Jeg har allerede etter første måned hatt 2 overskyllinger, men heldigvis har alt har fungert og sjøvannet har passert under hytten og videre ned på sørsiden av skjæret retning Skjervøy (nede til venstre på bildet) . I og med at jeg har fått overskylling allerede på ca 3 meters bølger bestemte jeg meg for å forlenge taket på hytten på den siden som vannet slår inn sånn at bølgen får en brytning oppover taket. Jeg har selvfølgelig også sikkerheten på plass å har muligheten til å evakuere opp i fyrlykten som inneholder et batterirom på 0.7mx1,4m og 1.8 m høyde hvor jeg har innredet en sitte/liggeplass med proviant, sovepose, varme klær å det som trenges. Har også installert vær-appen windy.com (takk Lars Petter) som er super i forhold til bølgevarsel opptil 1 uke i forveien. Dette gjøre at jeg får senket skuldrene og forberedt meg om det skulle bli ille.

Når det gjelder utfordringer jeg har hatt frem til nå så er det helt klart logistikken ut hit til skjæret som har vært utfordrende, har hatt fantastiske venner som har hjulpet meg med skyss ut,  i tillegg til min gamle 14 fots rana plast med 5 hk brrrrooom 🙂 som dessverre ble tatt av stormen dagen før jeg flyttet ut…. Utrolig merkelig episode forresten, båten har ligget på samme plassen hele perioden før oppstart i all slags vær men dagen før når jeg skal bort til båten for å slepe den inn til Skjervøy og ta den opp på land der for vinterlagring å for at jeg så skal bli kjørt ut for å starte prosjektet så er båten borte når jeg kommer frem til bukta der båten pleide å ligge… det var riktig nok storm om natten men dette var ikke den verste natten jeg har opplevd så langt her ute, fant bare tau stubbene igjen, øsekar, bensinkanne og årer lå strødd men båten var borte, stormen hadde fått tak og kastet båten på havet å siden da har ingen sett den. Meldte naturligvis ifra til Kystradio nord men ingen har sett noe båt etter det så den ble nok dradd ned med den sterke strømmen rundt skjæret.  Akkurat som om det var meningen….. båten var gammel og hadde gjort jobben sin og jeg hadde ikke bruk for den lenger. motoren hadde jeg for første gang tatt av for den skal bli igjen her ute til gummibåten/redningsbåten som er bardunert til berget i tilfelle noe skulle oppstå i løpet av året.  Hvil i fred Ranappast 14.

Det er flere utfordringer som har oppstått underveis. All landsetting måtte skje etter middel/full flo/høyvann og dette måtte times med med vær og vind og ikke minst at det passet for mine gode venner. Det ble mye frustrasjon under veis men heldigvis er jeg en tålmodig herremann med en klar filosofi om at alt ordner seg til slutt. Dro ofte alene overlastet men forsvarlig i min lille Ranaplast ut til skjæret, oppdaget raskt at det var en tanke mer effektivt å få litt hjelp,  så da ble det noen skippertak med gode venner for å få ut materialer til skjæret… problemet var det at man kan kun gå i land helt vest på skjæret og hytten står på øst siden ca 200 meter unna med glatte.. veeeeldig glatte berg! Regnet vel ut at jeg har gått mellom 450-500 turer frem og tilbake, og jeg har bært hytta i materialer helt alene fra landingsplass i bukta å frem til tomten på østsiden. Sats abonnement er oppskrytt! Det ble noen nesten ulykker men heldigvis gikk det bra. 🙂

For å få møbler (fra Møbelringen Skjervøy, tusen takk Kurt) og og annet inventar og utstyr som jeg ikke kunne bære alene hadde jeg fått sponset transport med Boreal Skjervøy (tusen takk til Bjørn og Yngvar) som skulle losse alt via kran (25 m rekkevidde) opp på berget foran hytta. Det viste seg imidlertid fort at det lor seg ikke gjøre pga av for sterk strøm og dragninger mot berget. Da var det bare å starte kverna og finne en løsning… Min kusine, eller søskenbarn som vi sir hær i nord, sin sønn er pilot i Helitrans. Jeg ringer først direkte til de for å høre om mulig sponsing, men det lot seg ikke gjøre. Etterhvert ringer jeg Andreas, og han fikser flyging til kostpris mot at han tar det på seg selv (tusen Takk Andreas). Det ender opp med et supert samarbeid med Boreal som frakter ut 10 paller med utstyr fra alle mine fantastiske sponsorer. Båten legger seg 200 m fra skjæret og Helitrans losser 10 paller på 15 minutter. Vanvittig effektiv og en utrolig lettelse å se pallene stå på berget og nå kjenner jeg at ting faller på plass.

Hytta er ikke ferdig enda men planen er å gjøre den ferdig i løpet av november. Det går fint å bo i den på dette tidspunktet, da den er isolert og taket er tett. Når lossingen var gjort trodde jeg problemene rundt logistikken borte, og jeg gledet meg til å starte opp. Må vel innrømme å si at jeg lurte meg selv kraftig når jeg sa dette. Jeg har tydeligvis hatt for stor fokus på å få hytta ferdig fordi det viser seg at en full palle hos Rema 1000 med normal mat veier mellom 600-700 kg. Det vil si min proviant (takk til Anna og Bjørn Egil)! Kverna snurrer igjen og jeg får avtale med Explore 70 (takk Susanne og Øistein). De kan gå helt inn mot berget så vi har fått losset proviant til over nyttår og får supplering om det er behov og de har lovet å komme med juleribbe og pinnekjøtt! 😉

Uten mat og drikke, duger helten definitivt ikke!

Nå kan jeg endelig si at logistikken ikke er noe problem. Etterhvert som dagene går her ute på skjæret blir jeg mer og mer kjent med vær og vind. Som sagt har jeg hatt to overskyllinger allerede, og det viser seg at det er når det blåser fra sør øst/nord øst at sjansen for overskylling er størst (iallefall ut fra erfaringen så langt)! Jeg kjenner også på den psykiske påkjenningen med mye støy når det er dårlig vær med vibrasjoner i berget og hytten. Håper og tror at jeg venner meg til dette, ellers vil det bli fryktelig slitsomt over tid. Dette er jo imidlertid noe jeg har forventet. Kjenner også at den råe kalde sjøluften slår ekstremt ut på ledd i armer og ben… Nei jeg begynner ikke å bli gammel! 🙂 Jeg har god fysikk og trent daglig i mange år, så er nok trenings-belastning over mange år som kulden slår ut på (ikke prøv å si noe annet). 😉

Fra og med neste uke er jeg igang med full trening også her ute. Nå som bloggen og egen Facebook-side endelig er oppe vil jeg prøve å oppdatere fortløpende. Ellers så har dagene gått utrolig fort og bare flydd avgårde den første måneden. Men regner med det blir værre når mørketiden og vinteren kommer for fullt.

Jeg forresten laget meg mitt eget motto:

SÅ LENGE HYTTA STÅR ER DET INGEN MANN  PÅ SKJÆRET SOM GÅR PÅ LAND. MEN SKULLE HYTTEN  HAVNE PÅ DET ÅPNE HAV, JA.. DA MÅ MANNEN PÅ SKJÆRET MØNSTRE AV.. Å DRA PÅ LAND!

Ha en super dag, og kom gjerne med tilbakemeldinger og spørsmål på Facebook-siden. Det setter jeg stor pris på, og tusen takk til alle som liker og deler innlegget også.